Sunrise in Aberdeen
(Ons 23. - tor 24. September 09)
Hei, Mamma og Pappa!
Endelig fant jeg nok tid til å skrive til dere. Klokka er for øvrig litt over sju om morgenen og jeg er fortsatt i senga mi. Himmelen ser helt spektakulær ut. Klumpete rosa, fersken, sølv og isblå skyer ligger lag på lag over horisonten og solen er så vidt på vei opp. Det ser så solid ut, som om man kan snu alt opp ned slik at himmelen er bakken og bakken himmelen. Hahaha, nå henger jeg opp ned fra senga mi for å kunne forestille meg hvordan det hadde vært hvis det var helt normalt å gå på skyene.
Førsteinntrykk
Det har vært noen svært hektiske første dager med uttallige tilstelning og aktiviteter, en del forvirring, heftige menger flyers og informasjon i brevsprekken i døra vår (jeg synes det er SÅ artig at vi har en sånn!) og på gata distribuert av overivrige frivillige. Selv om det er overveldende å komme til en helt fremmed plass med så mye liv, har jeg et positivt førsteintrykk av Aberdeen så langt. 98% av de jeg har møtt har vært utadvendte og trivelige. Det ser ut til at folk generelt er veldig serviceinstilte her. Som dere kanskje allerede vet er ikke retningssansen min så altfor mye å skryte av, så for å kunne komme meg fra A til B er det veldig kjekt å vite at det ikke er noe problem å spørre folk om veien, hvor man kan spise en god lunsj eller hvilken telefonselskap man bør velge. MEN en uting jeg har oppdaget er at det virker som om ingen bryr seg om miljøet her. Folk kaster ting fra seg i hytt og pine, og hvis de blir konfrontert med det unnskylder de seg med at parkvesenet rydder opp uansett. Så trivelig da... Man ser dem rundt forbi, men det virker ikke som om de har lite å gjøre fra før... Det finnes ikke kildesortering her heller, noe jeg synes er spesielt rart for en studentby hvor alt annet ser ut til å være ganske så bra organisert. De har store ”bur” rundt forbi på området hvor man kan sette ut søpla i, og det er jo flott. Det hindrer at dyr kommer og roter i søpla. Men en glasskontainer her og der hadde ikke vært dumt... I gatene er det heller få søppelkasser. De man ser er ofte merket med en stor plakat som opplyser om en 50£ bot hvis man kaster søppel eller sneiper på bakken, men det ser ikke ut til å hjelpe stort. I King Street og Union Street (hovedgatene) er det spesielt mye rusk og rask. Ragnhild og jeg har for øvrig gjort et tappert forsøk på å få alle i leiligheten vår til å i hvert fall sortere unna papir og papp, men vi har så langt ikke funnet ut hvor man kan tømme det. Men men, det skal vi nok få orden på. Melka man får kjøpt her er stort sett på store plastkanner, så det ville ha spart oss for mange turer ut med søpla hvis vi hadde en egen dunk for plastembalasje også. De har faktisk ingen ordning for pant i Aberdeen heller – sukk, hvordan skal dette gå?
(Ragnhild og Malenes første heimelaga måltid)
(Her vil jeg bygge og her vil jeg bo!)
(Provisorisk forsøk på å gjøre rommet til mitt.)
Første døgn i Aberdeen
(Dette sjarmtrollet glodde på meg bokstavelig talt hele turen.)
Litt over 18:15 (GMT) landet flyet i Aberdeen. Yess – jeg kom helt fram! Det tok jo nesten ikke noe tid. Som en kort arbeidsdag - Herrrlig! Etter å ha hilst på to studenter fra universitetes Meet and Greet Service, ble jeg geleidet videre til Taxi stanen utenfor. Noen få minutter i kø og så var det min tur. Jeg holdt på å sette meg inn på sjåførsida. Oops... Det føltes helt merkelig å kjøre på venstre side av veien.
Den aller første kvelden etter at jeg ankom Aberdeen spanderte Ragnhilds foreldre middag på oss på The Holiday Inn Express rett ved Brig O’ Don. Fryktelig slitne etter alle nye inntrykk, reisefeber og bæring av tung bagasje, bestemte Ragnhild og jeg oss for å ”ta en safe en” og bestille fajitas selv om vi kanskje egentlig burde ha prøvd noe som er litt mer typisk skottsk. Jeg er glad for at vi bestilte det – det er den mest staselige versjonen av taco jeg noen gang har sett og smakt – Mmmm! Det var fint å ha en slik ”familiereserveløsning” den første kvelden. Familien Hoft er trivelige folk med en vakker og litt uforståelig dialekt.
The Husstle
Denne uka er den såkalte Fresher’s Week hvor det foregår så mangt i Aberdeen for de nye studentene. Bortsett fra den første kvelden, igår og i kveld, har Ragnhild og jeg vært ute i byen hver eneste dag. På søndag dro Ragnhild og jeg til JP’s på en konkurranse som de kalte ”The Husstle”. Der var poenget å få, stjele, finne eller tjene falske pund for sosialiseringen sin skyld. Og den som til slutt hadde flest falske penger ville vinne en X-box eller noe sånt. Det var forsåvidt et ganske morsomt konsept. Ragnhild vant uten vansker og med stor stil en ”Dare” (man kan oversette det til et slags veddemål) om å spørre om telefonnummeret fra en random dude. Smooth, Ragnhild! Selv fikk jeg ingen utfordring og måtte gå andre veier. Min første taktikk var bestikkesle. Etter å ha raskt skannet rommet på utkikk etter mer eller mindre tilsynelatende edru mennesker gikk jeg mot barkøen og spurte sidemannen: ”Excuse me, would you be willing to give me your fake money if I’ll buy you a drink?” Det endte med at han insisterte på å spandere OG gi meg de falske pengene hans – hahaha! Morsomt. Trivelig selskap. Men det var veldig mange folk, veldig klissete gulv og nesten umulig å høre hverandre der, så vi tilbrakte mesteparten av tiden på utsiden. Jeg kom i snakk med en god håndfull hyggelige mennesker der i løpet av kvelden og fikk strekt litt på språkmusklene, så det var artig, men jeg stakk ganske så tidlig derifra og ble med videre til en annen plass kalt TigerTiger. Jeg tjente forresten 3 falske pund som jeg senere ga bort til tre jenter som samarbeidet. De hadde hele veska full. Han som vant hadde godt over totusen tror jeg. Ville tilstander.
